Stad skipstunnel: Alt er klart – nå gjenstår vedtaket

Alle partier på Stortinget – bortsett fra MDG – sto bak kunnskapsmøtet om Stad skipstunnel torsdag 23. april. Det sender et tydelig signal om bredden i det politiske engasjementet. I tillegg deltok sentrale aktører fra næringsliv, sjøfart og fagmiljøer.

Bred politisk forankring

Vertskapet besto av representanter fra Senterpartiet, KrF, Høyre, FrP, Arbeiderpartiet, Venstre, SV og Rødt. Det brede engasjementet viser at Stad skipstunnel har sterk politisk interesse på tvers av partilinjer.

Et gjennomarbeidet prosjekt

Et hovedbudskap fra møtet var at Stad skipstunnel er et prosjekt som er svært godt planlagt og modnet gjennom mange år.

Det gjelder ikke minst håndteringen av de store steinmassene som skal tas ut. I sitt innlegg viste Heidi Nakken hvordan prosjektet har utviklet løsninger for massehåndtering i verdensklasse. Her er steinmassene ikke et problem, men en ressurs.

Det er lagt konkrete planer for hvordan rundt 5,4 millioner kubikkmeter stein skal gjenbrukes til utvikling av næringsområder og lokal verdiskaping. Dette gjør prosjektet til et skoleeksempel på hvordan store infrastrukturprosjekter kan planlegges helhetlig – med fokus på både miljø og næringsutvikling.

Klima- og miljøperspektivet

Et sentralt spørsmål under møtet var om Stad skipstunnel også kan være et klima- og miljøprosjekt.

Sigurd Enge fra Miljøstiftelsen Bellona løftet dette perspektivet i sitt innlegg. Han pekte på at tunnelen kan gi betydelige utslippskutt gjennom mer forutsigbar sjøtransport og redusert drivstoffbruk.

Blant annet ble det vist til:

• Drivstoffbesparelser på 30–60 prosent for mindre fartøy
• Mulighet for å flytte mer gods fra vei til sjø
• Reduksjon i utslipp per tonn last på opptil 60–80 prosent

Erfaringer som understreker behovet

Sikkerhetsperspektivet ble særlig tydelig gjennom innlegget fra kaptein Truls Bruland fra MS Havila Castor.

Han delte erfaringer fra nestenulykka da han var styrmann på MS Midnatsol, hvor skipet var rundt 100 meter fra grunnstøting ved Bukketjuvane etter maskinstans.

Bruland fortalte også om en hendelse i januar i år, der MS Havila Castor fikk maskinstopp på Stadhavet. Erfaringene viser at selv moderne fartøy er sårbare i dette farvannet.

1 / 0

Tid for beslutning

Møtet tydeliggjorde at prosjektet nå er inne i en avgjørende fase:

• Endelig tilbud fra entreprenørene ble levert 16. april
• Tildeling av kontrakt kan skje i juni, dersom ny kostnadsramme vedtas
• Vedståelsesfrist er satt til 31. august

Dersom det ikke tas en beslutning i tide, kan man risikere å miste tilbydere eller måtte starte prosessen på nytt – med betydelige merkostnader.

Et modnet prosjekt

Gjennom anbudsprosessen som nå er gjennomført, har prosjektet fått et mer oppdatert og markedsbasert kostnadsbilde.

Endelige tilbud ble levert 16. april, og engasjementet fra entreprenørmarkedet bekrefter at prosjektet oppfattes som svært attraktivt.

Samtidig er kostnadsbildet blitt tydeligere. Kystverket arbeider nå med en styringsramme på om lag 8,0 milliarder kroner inkludert merverdiavgift. Justert for momsrefusjon innebærer dette en reell statlig kostnad på rundt 6,4 milliarder kroner.

Dette gir et mer presist grunnlag for de politiske vurderingene som nå skal gjøres.

– Kystverket har levert et solid og oppdatert beslutningsgrunnlag. Kostnadsrammen er redusert betydelig, og prosjektet styres nå etter en ramme på 8 milliarder (P50) kroner inkludert mva – tilsvarende rundt 6,4 milliarder kroner i reell statlig kostnad. Samtidig er konkurransen god, med tre tilbydere, og prosjektet er klart for kontraktstildeling. Dette er en tydelig bestilling til Stortinget om å sikre fremdrift gjennom revidert nasjonalbudsjett, sier Tommy Sperre som sitter i Innsatsgruppa for Stad skipstunnel.

Veien videre

For å holde fremdriften oppe, er det behov for en bevilgning på om lag 100 millioner kroner i RNB 2026. Samtidig må det følges opp med en større kostnadsramme i statsbudsjettet for 2027. Utfallet vil være avgjørende for om prosjektet går videre mot byggestart.

Alt ligger til rette – nå er det Stortinget som avgjør om prosjektet realiseres.