
Over 100 deltakere fra havbruksnæringen fylte konferansesalen under vår samling i Nettverk for Havbruk 23. februar. Temaet «Teknologi og muligheter i nedsenkbar oppdrett» traff tydelig en nerve i næringen.
Styringsgruppeleder i netteverket, Kolbjørn Giskeødegård, åpnet samlingen og trakk fram at den store oppslutningen viser hvor viktig og aktuelt temaet kveldens tema er for bransjen.
Didrik Vartdal, VP Farming i Hofseth, fulgte opp med å dele erfaringer fra selskapets pionerarbeid med nedsenkbar produksjon av regnbueørret. Dypdrift ble presentert som et lovende verktøy for å redusere lusepress, og tallene viste tydelig effekt.
Et av de mest interessante funnene kom da en teknisk glipp førte til at én merd ble stående i overflaten ett døgn lenger enn planlagt og fikk et synlig lusepåslag.
Vartdal understreket at dypdrift har sine operative utfordringer, særlig knyttet til rigging og håndtering, men oppsummerte det slik:
– Driftsformen har gitt svært gode resultater sammenlignet med tidligere år og effekten i sum er betydelig.
Hildebjørg Åsvang, produksjonssjef i Lerøy Sjøtroll, presenterte erfaringene fra mer enn 70 nedsenkbare enheter i drift. Hun fortalte at selskapet oppnår rundt 60 prosent færre behandlinger, samtidig som både slaktevekten og overlevelsen øker. I tillegg har Lerøy erfart en stabil lusekontroll gjennom hele sommersesongen, noe som understøtter effekten av nedsenkbar teknologi i deres produksjon.
Samtidig påpekte Åsvang at teknologien fremdeles krever omfattende ressursbruk og tett oppfølging:
– Dypdrift krever nøye overvåkning av fisken og miljøet. Det er fremdeles et stykke igjen til det er optimalt, men vi lærer underveis.
Ola Kvalheim, daglig leder i Ode, løftet fram mulighetene i dypdrift for torsk, et område som har vokst raskt de siste årene. I 2025 sto de for mer enn 30 prosent av norsk eksport av fersk oppdrettstorsk.
Kvalheim fremhevet fordelene ved å produsere torsk i dypet: stabil temperatur, bedre biosikkerhet og mindre risiko for tidlig modning:
– For oss handler dypdrift ikke om lus, men først og fremst om at torsken trives bedre på dypet, det er der den hører hjemme.
Etter en beinstrekk viste Espen Odland Mørch fra ROV Respons hvordan fjernstyrte undervannssystemer nå endrer både drift og beredskap i havbruket. Selskapets ROV‑teknologi gjør det mulig å reparere hull i nøtene på alle dybder uten bruk av dykkere.
Løsningen gir både raskere responstid, økt biosikkerhet og lavere operasjonell risiko, og er den første godkjente ROV‑teknologien som kan utføre slike reparasjoner på alle dyp. Etterspørselen er økende både nasjonalt og internasjonalt.
Finansiering ble også satt på agendaen av Nils Jegstad, investeringsdirektør i Tjaldur. Han pekte på at norske teknologiselskaper ofte lykkes med tidlig utvikling, men møter en barriere når løsningene skal skaleres.
Jegstad fremhevet at selv om utviklingsfasen ofte får støtte, mangler mange selskaper både kapital og kompetanse i overgangen til kommersialisering. Etter hans mening gjør dette det krevende å ta lovende havbruksteknologi fra pilot til volumproduksjon i Norge.
Giskeødegård oppsummerte kvelden med å vise til at samlingen hadde vist at nedsenkbar teknologi nå er i ferd med å bli et viktig verktøy for deler av næringen. Samtidig må bransjen navigere krevende spørsmål knyttet til økonomi, biologi og miljø.