Vi bor, lever og driver næring i en region med kraftunderskudd. Utenom Oslo, er vårt område det eneste som bruker langt mer enn vi produserer. Faktisk 5 TWH mer. Vi må ta en større del av ansvaret for å få på plass mer produksjon og bedre distribusjon her hjemme hos oss selv.
I hverdagen er det for de fleste ikke noen oppfattelse av hast på dette området. Lyset slår seg på når vi trykker på lysbryteren. Til alt overmål kom vi heldig ut av den såkalte strømkrisa i fjor vinter, fordi vi er koblet sammen med Trøndelag og Nord-Sverige, som har overskudd som de kan sende til oss. Prisene våre var derfor fortsatt lave når de svetta penger i Sør-Norge. Dette vil gå over. I Nord-Sverige bygges nå kraftkrevende industri for å utnytte kraftressursene lokalt, og vi kan ikke lenger regne med at de skal sende billig kraft til oss i fremtiden. Prisene vil stige også i våre trakter.
Men, for bedrifter som ønsker å etablere seg i vårt område, eller bedrifter som er her og ønsker å vokse eller gjøre grønn omstilling og elektrifisering, er tilstanden kritisk i dag. De får nemlig nei fra linjeselskapene når de ber om mer strøm. Det er vanskelig å måle tap av satsinger som det aldri ble noe av.
Produksjon er en side av saken, distribusjon en annen. Den kraftproduksjonen vi har i vår region, ligger i stor grad i indre deler av fylket. Mye av industrien som trenger mer kraft i fremtiden, ligger ute langs kysten. Vi har noen bedrifter i fylket som bruker enormt mye kraft, som for eksempel Hydro Sunndal, Omya Hustadmarmor, og Ormen Lange. Vi har et overføringsnett som ikke har redundans i store deler av fylket, som gjør det sårbart for feil eller i verste fall sabotasje. Det vil slå ut store deler av regionen.
Vi trenger altså mer kraftproduksjon og flere kraftlinjer. Det har vel aldri skjedd uten heftige debatter og sterke følelser. Den debatten må vi klare å ta, og et mål må være at vi kan ha en faktabasert, ærlig og saklig debatt med innestemme.
Hvordan skal vi løse oppgaven med mer energi til næringslivet i regionen fremover, og hvordan skal vi sikre linjer og produksjon i et beredskapsperspektiv? Og hvis du, politiker, ikke vil peke på en løsning fordi det er en vanskelig sak å bli populær av. Hva skal vi kutte, legge ned eller skrinlegge av satsinger og industri i tiden fremover?