Havbruksnæringen mellom usikkerhet og muligheter

På samlingen i Nettverk for havbruk 22. september på Quality Hotel Waterfront, fikk vi nytt om utvikling av lukkede merder, samt analyse og prognoser for utvikling av lakseprisen de neste årene. Det ble også diskusjoner rundt viktigheten av stabile rammevilkår, og hvorfor et skatteforlik er avgjørende for å trygge investeringer.

Laksemarkedet – muligheter i produktivitetsforbedringer

Ragnar Nystøyl, sjefanalytiker i Kontali, tok salen gjennom status i norsk og global lakseproduksjon. Etter en prisnedgang på hele 24 prosent peker han på «den vanskelige veksten» som en nøkkelutfordring.

– Kapasiteten i Norge er begrenset, men det er fortsatt mye å hente i produktivitetsforbedringer, sa Nystøyl.

Chile seiler samtidig opp som en joker: Med høyere omløpshastighet og lavere kostnader har de styrket seg i markedet.

Ny topp i 2026?

Herman Dahl, analytiker i Nordea, spurte om «historien vil gjenta seg». Hans prognose: En kraftig prisoppgang i 2026.

Med færre fisk i sjøen og lav sannsynlighet for volumvekst, kan markedet igjen strammes kraftig til.

– Fra 10% i 2025, til nullvekst i 2026. Det er all grunn til å tro at det blir en ny runde med å «dra i bremsen», og vi kan forvente et nytt løft i prisene, slo Dahl fast.

1 / 0

Lukkede anlegg og usikkerhet rundt reguleringer

Jarle Lønning, CEO i Aquafarm Equipment, har jobbet med lukkede anlegg i over 20 år.

– Vi prøver å kopiere teknologien fra landanlegg for smoltproduksjon over til lukkede anlegg i sjø, sa Lønning.

Aquafarm leverer både i Norge og internasjonalt, blant annet til gigantprosjektet Neom i Saudi-Arabia, der lukkede anlegg kan bli nøkkelen til oppdrett av arter som yellow tail.

Lønning fortalte at i de tropiske farvannene, som i Saudi, har man utfordringer med temperaturer, og den globale oppvarmingen gjør seg gjeldende i overflatevannet. Om sommeren har dette vannet ofte allerede steget med flere grader, og man klarer dermed ikke å produsere fisk effektivt i sommermånedene. Likevel kan det åpne seg et nytt marked her, særlig da der er mye offentlige midler på bordet.

I Norge derimot, holder mange oppdrettere igjen. Usikkerhet rundt reguleringer og fremtidige insentiver gjør at flere avventer investeringer:

– Hva blir balansen mellom reguleringene på nullutslipp, kontra lavutslipp? Slik havbruksmeldingen ser ut nå er det vanskelig å konkludere, sier Lønning, og fortsetter:

– Vi er i forhandling med en del kontrakter som ligger på is og venter på regulativene. I Nord-Norge vurderer man å sette hele postsmolten inn i lukkede anlegg. Det har blitt sagt i fem år at det skal komme noen gulrøtter, men det har latt vente på seg.

En Mørebenk uten tyngde?

Valgresultatet ble analysert av Sunnmørspostens politiske redaktør, Jan Erik Røsvik. Arbeiderpartiets gjeninntreden ble kalt «formidabel», men for næringslivet kan veien videre bli krevende.

– Vi står foran et femkløver der alle støttepartier er vippepartier. Det kan bli dyrt for Støre å sikre flertall, sa Røsvik, og pekte på mulige utslag i skattepolitikken.

– Støre vil kjøre i svart løype i slalombakken i fire år, med gode sjanser for å snuble i portene, la Røsvik til.

Når det gjelder den nye Mørebenken, trekker Røsvik frem det åpenbare – det er kun to av demn som sitter i posisjon:

– Resten sitter i opposisjon, noe som gir en Mørebenk som kan fremstå som en av de mer maktesløse opp mot regjeringsapparatet. Samtidig kommer det en regjering som har en krevende parlamentarisk situasjon som de skal navigere i, i møte med et FrP som tradisjonelt er knallsterke i opposisjon.

1 / 0

Hva betyr valget for havbruksnæringa?

Kommunikasjonssjef i Hofseth, Jannicke Farstad, og direktør i Næringsforeninga, Heidi Nakken, avrundet kvelden. De understreket at skatteforlik blir helt avgjørende fremover.

– Vi er veldig opptatt av å få et skatteforlik, og av å få ei næringsvennlig regjering. Verden slutter ikke å spise laks selv om Ap vinner valget, og vi er godt posisjonert for å håndtere den veksten som kommer, sa Farstad.

Næringsforeninga sitt oppdrag fremover blir å bidra til at det blir best mulig lagt til rette or verdiskaping i regionen vår:

– Jeg tror at Jonas må sitte igjen med en skatt som heter formuesskatt, og så må vi jobbe for at innholdet i denne skatten blir så lite skadelig som overhodet mulig; skatteforliket blir kjempeviktig, kommenterte Nakken.

En næring i bevegelse

Samlingen, som ble ledet av sjefsanalytiker for sjømat i Nordea, Finn-Arne Egeness, viste en næring med store ambisjoner. Men, det hersker også betydelig usikkerhet – både teknologisk, markedsmessig og politisk. Fra lukkede anlegg i Lofoten til oppdrett i ørkenen, fra skatteforlik til laksepriser: Havbruket står midt i en tid med risiko, men også enorme muligheter.