
Næringskonferansen Uredd 2026 ble en dag der både geopolitikk, følelser, fellesskap og kommunikasjon ble satt sammen til en større samtale om hva slags samfunn og næringsliv vi trenger i møte med en verden som endrer seg i rekordfart.
Vi fikk en påminnelse om at selv om uro og usikkerhet kan gjøre oss redde, noe flere av dagens innledere selv har erfart til tross for sitt mot, er ikke frykten et tegn på svakhet. Den er tvert om et varsko, og et kompass.
Gjennom hele programmet ble det tydelig at vi står i en tid der det ikke lenger er nok å holde hodet kaldt. Kanskje må vi, som Marius Jones sa, også tørre å la det koke litt. For følelser som sinne, sorg og frustrasjon, peker på virkeligheten slik den faktisk er, ikke slik vi later som den er. De viser oss hva vi må forstå og ta tak i, både som ledere, medarbeidere og medmennesker.
Samtidig ble blikket løftet mot verden rundt oss. Cecilie Hellestveit understreket hvor skjør verdensordenen er, og hvorfor sterke lokalsamfunn, et robust fellesskap og et samlet Norden er et av våre viktigste vern i møte med globale forskyvninger. Det store bildet henger sammen med det lille. Det internasjonale med det lokale.
Midt oppi alt dette står menneskene, og samtalen oss i mellom. Deeyah Khan har gjennom sine dokumentarprosjekter kommet tett innpå voldelige ekstremister og nynazistiske miljøer få andre hadde turt å nærme seg. Nøkkelen er ifølge henne å møte den andre med verdighet, og å tilby sin fulle og ubetingede oppmerksomhet. Det gjelder å ikke gå inn i en samtale med mål om å endre noen, men å møte folk slik de er med ambisjon om å forstå dem bedre.
Fredrik Solvang, som har viet karrieren sin til å stille de spørsmålene som faktisk betyr noe, minnet oss om betydningen av å finne kjernespørsmålet. Hva er det vi egentlig trenger å forstå? Spørsmål skal ikke stilles for å vinne en diskusjon, men for å komme nærmere hverandre, og nærmere sannheten. Både han og Deeyah Khan har selv kjent på kroppen hva hatretorikk og ekstremisme kan gjøre, fenomener som i økende grad kryper inn i hverdagsdebatten og i sosiale medier. Kanskje nettopp derfor foreslo Solvang under Uredd-dialogen med Khan at vi rett og slett burde være litt snillere med hverandre. Og én ting understreket han spesielt: Vi må aldri slutte å snakke sammen – for da kollapser vi.
Innslagene fra Martin Bech Holte og Thomas Klungsøyr trakk oss inn i et krevende, men nødvendig rom der teknologi, risiko og etikk møtes. Tilliten i samfunnet, både nedenfra og opp - og ovenfra og ned, er under press, samtidig som vi må øke produktiviteten dersom vi skal styrke vår samlede motstandskraft, ifølge Holte. Og motstand, understreket Klungsøyr, det er ikke noe vi skal unngå. Tvert imot kan evnen til å mestre motgang og håndtere risiko være nettopp det som driver oss fremover.
Klungsøyr pekte også på hvordan krig historisk har utløst kvantesprang i teknologisk utvikling, fremskritt som senere kan få stor nytte i fredstid. Samtidig minnet han om at slike teknologiske gjennombrudd sjelden er uproblematiske. Som leder i droneselskapet Griff Aviation har han selv erfart hvor utfordrende de etiske dilemmaene kan være når teknologien man utvikler både kan redde liv, og ta liv.
Heidi Nakken ledet både program og panelsamtaler under en konferanse som ga publikum påfyll av både inspirasjon, kunnskap og nye perspektiver.
Uredd skal være noe annet enn en typisk næringskonferanse. Vi tror at regionen vår trenger et sted der vi kan tørre å stille større spørsmål enn vi kanskje klarer å svare på, der vi kan løfte blikket, justere kompasset, og bygge mot og robusthet til stå i det ubehagelige, både i verden og i oss selv.