I en region full av muligheter, ressurser og skaperkraft er det ikke stå på-viljen eller pengene det kommer til å skorte på. Det kommer til å handle om folka, og hvordan denne ressursen forvaltes.
Vi må vise flere at vi har et fantastisk fylke å bo og jobbe i, og vi må tiltrekke oss mennesker som ønsker å være her og trives sammen med oss. De som kommer hit, må vi ta godt vare på – slik at de finner seg til rette, slår røtter og blir værende.
I tillegg er det mange som i dag står utenfor, og som vi må få med oss inn i arbeidslivet. Flere hundre unge mennesker bare i vår region står utenfor jobb eller utdanning. De er ikke i systemet, ei heller på vei til noe. De har falt mellom alle stoler. Dette er mennesker som vi trenger i næringsliv og arbeidsliv. Å la være å gjøre noe er rett og slett ikke et alternativ, verken for den enkelte eller for oss som samfunn.
Det handler også om helse. Når det skranter må vi få folk så raskt som mulig inn i arbeid igjen. Vi må ta i bruk alle gode krefter i helsepolitikken, og ikke la oss stoppe av en ideologi som er imot private tilbydere. Fra nyttår fikk vi et todelt helsesystem i Ålesund. Leger og behandlere i regionen kunne ikke lenger henvise folk til andre enn til sykehuset for videre behandling på statens regning. Dermed er det nå bare de som kan betale for behandlingen selv, eller som har helseforsikring på jobb eller privat, som har anledning til å gå til de dyktige folka hos Medi3 og Evidia. Samtidig ligger Helse Møre og Romsdal dårlig an på ventelistestatistikken.
Fordi nærmeste PCI-senter ligger i Trondheim, blir over 70 % av pasientene som får hjerteinfarkt i vårt fylke nødt til å få en midlertidig og mindre effektiv behandling – trombolyse – i stedet. Den virker bare hos rundt 60 % og har høyere risiko for alvorlige komplikasjoner. Likevel må pasienten i ettertid fraktes med helikopter eller ambulansefly til Trondheim for videre behandling.
Alt dette innebærer at folk som får helseutfordringer blir stående lenger i helsekø, og er lenger borte fra jobb enn nødvendig. Det øker risikoen for varig utenforskap, større komplikasjoner og dårligere helse og nedsatt funksjon. En trist historie for den enkelte, og ressurssløseri for samfunnet.
Mennesker er viktigere enn systemet. Hvilke partier vil finne flere måter å hjelpe folk inn i arbeid på, og tørre å utfordre systemene?
Hvilke partier vil jobbe for at vi får PCI-tilbud ved Ålesund Sykehus?